Frequently Asked Questions
Hvorfor heter det killifisk?
Ordet killi kommer fra en forvanskning av et gammel gammel-hollandsk ord for kilde. Da de første hollandske innvandrerne kom til Amerika, fant de småfisk i kilder, som de da kalte ”killifisk”. Ordet har m.a.o. ikke noe med det engelske verbet ”to kill” (drepe) å gjøre.
Hvor finnes killifisk i naturen?
Killifisk finnes i alle vedensdeler, med unntak av Oceania(Australia, New Zealand etc). Biotoper de forskjellige killiartene lever i er sterkt vekslende, fra bittesmå vannhull som tørker ut under tørketiden, til store sjøer. Vannverdiene varierer fra bløtt og surt vann til vann som er saltere enn havet! Men største delen av de arter som killioter flest holder i sine akvarier, kan holdes i vann som med ingen eller kun små endringer kan tappes fra vannkranene her i Skandinavia.
Kan killifisk holdes i selskapsakvarium?
Noen arter kan fint holdes i selskapsakvarier, hvis de ikke holdes sammen med for ufredlige fisk, eller fisk som killiene vil anse som mat... De fleste killis vil foretrekke at vannbevegelsene i akvarie ikke er for store, og at det heller ikke er altfor sterkt belysning. I et godt beplantet selskapsakvarie, med områder hvor killiene kan ”få leve sitt eget liv” er det en del arter killifisk man kan holde med suksess. Aphyosemion australe, Aphyosemion striatum, Aplocheilus lineatus, Epiplatys dageti (Se Artsbeskrivelser) er alle blant arter som godt kan holdes i et selskapsakvarie.
Spiser killifisk bare levende fôr?
Nei, det er en myte. Killifisk kan godt kun spise frossen fôr og tørrfôr. Men hvis du kun fôrer med tørrfôr, så kan du heller ikke forvente å få noen yngel på fiskene dine. Og det hadde jo vært litt hyggelig, ikke sant? Hvis du får en voksen fisk som hos sin opprinnelige eier kun har fått levende fôr vil det for noen arter være vanskelig å venne dem til å spise frossenfôr etc.
Er det vanskelig å avle opp killifisk?
Nei og ja. Nei, det er arter som er blant de enkleste akvariefisk å drette opp, og ja det er arter som vil være en utfordring for selv meget dyktige akvarister. Men det er flere titalls med arter som en litt iherdig nybegynner vil klare å drette opp, og ut ifra det skaffe seg erfaringer for å etter hvert prøve litt vanskeligere arter. Dersom du har tenkt å få til vellykket oppdrett av killis i noe omfang, så bør du definitivt ha etablert en teknikk for å produsere nok nyklekte artemia til å dekke behovet.
Hvorfor er det sjelden killifisk i akvariebutikkene?
En årsak er nok at den enkelte akvariebutikk-innehaver er preget av de samme fordommer som eksisterer i en del akvariemiljøer i forhold til killifisk; vanskelige å holde, lever kort tid etc. Derfor tar de heller ikke inn de artene som faktisk står på importørenes lister.
En annen sak er at de biotopene hvor killiene lever er ikke blant dem som blir mest besøkt av kommersielle fangstfolk. Og dette er arter som dårlig egner seg for kommersielt oppdrett, fordi fiskene blir for lite produktive og arbeidskrevende iforhold til andre sammenlignbare akvariefisker som allerede er etablert.
Felles for de fleste killiene som man kjøper i zoo-butikken er at de mangler lokalitetskode. Det betyr at man dessverre mister en dimensjon i sitt killihold.
Trenger man filter i killiakvarier?
Nei, hvis du ikke har for mange fisk i akvariet, har nok planter, og gjennomfører delvise vannskift jevnlig, så er filter unødvendig. På den annen side vil et lite, luftdrevet biologisk filter kunne gjøre jobben med å opprettholde vannkvaliteten lettere. De blir på sett og vis hva akvaristen føler seg mest komfortabel med.
Uansett bør du styre unna kraftige ”motordrevne filtere med en påfølgende kraftig vannbevegelse.
Hvor varmt skal killifiskene ha det?
Noen arter foretrekker at temperaturen ligger under 20 grader celsius, mens andre arter foretrekker temperaturer opp i 26-27 grader. Men for den store mengden av killifisk er en temperatur mellom 20-25 grader passende. Det betyr at du som en hovedregel ikke trenger varmekolber i akvariene, hvis akvariene befinner seg i vanlig romtemperatur. Den temperatursvingning som vil oppstå i løpet av et døgn, er bare positiv. Temperaturen i små vannhull ute i naturen er heller ikke konstant.
Hvilke arter er gode ”nybegynnerarter”?
Nybegynnere på killifisk bør i utgangspunktet begynne med plantelekende arter; se på listen med artsbeskrivelser ( artebeskrivelser )her på SKS –siden så får du noen tips.
Heldigvis er det ingen umiddelbar sammenheng mellom skjønnhet, farger og ”vanskelighetsgrad” når det gjelder killi.
Hvilke planter passer i et killiakvarie?
Killis og planter er en god kombinasjon, ikke minst fordi det kun er et fåtall med killis som i det hele tatt kunne tenke seg å sette tennene i en plante. Men de fleste planter foretrekker mye lys, mens de fleste killis foretrekker mer mindre lys. Den motsetningen kan du løse ved å ha områder i akvariet som er dekket med flyteplanter, hvor plantelekende killis kan legge egg i plantenes rotverk, og småyngelet kan finne skjulesteder. Klassiske killiplanter ) er Cerathropis , javabregne og javamose.
Hvorfor brukes det bare latinske navn på killifisk?
Korrekte latinske navn på fiskene er den eneste måten å holde system på alle de artene vi snakker om. Populærnavn blir altfor lite presise og sier lite om hvor arten er plassert i det virvaret som finnes av arter.
I tillegg benytter vi killioter ”lokalitetsbetegnelse” på fiskene som kan si hvor arten/varianten er fanget, av hvem, og når, dersom dette er kjent. Dersom du får tak i en fisk med lokalitetsbetegnelse så skriv den ned, pass på at den ikke krysser seg med fisk fra andre lokaliteter, og spre lokalitetskoden videre hvis du sprer arten.
Hvor finner jeg mer informasjon om killifisk?
Du kan jo begynne med ”Börja med killis” her på SKS–siden. SKS sitt hedersmedlem Anders Cassel har også skrevet en enkel håndbok på svensk, om killihold ”Killis – eggleggende tannkarper”. På tross av at den er noen år gammel og til en viss grad bærer preg av det, er den fortsatt et ”must” for en nybegynner i killihobbyen.
Internett har mangfoldige nettsider om killifisk, med varierende kvalitet og innhold. Et godt utgangspunkt for å ”surfe” etter informasjon om killis er linkene du finner på SKS-siden.
Gjennom medlemskap i SKS har du også mulighet til å skaffe deg kvalitetslitteratur om killis på tysk og engelsk.
Har du flere spørgsmål, som du mener hører hjemme på denne FAQ? Så send en mail til SKS Webmaster