Select your language

Det er ikke noe i veien for å holde killis i større beplantede akvarier og mange arter vil også passe i mer spesialiserte plantekar med næringsrikt substrat, tilførsel av CO2 osv. Mange holder allikevel sine killis i små kar uten bunnlag og med beskjeden belysning. Dette er forhold som ikke gjør det lett å få plantene til å vokse. Her skal vi se litt nærmere på hva en kan gjøre for å få plantene til å vokse også under slike forhold.

For å lykkes er valg av planter viktig. For killikaret er det en fordel å velge planter som er tilpasset eller i det minste tolererer lave lysnivå, lav næringstilgang og ikke blir for store.

Flyteplanter vokser i naturen oftest med sterk belysning. Heldigvis finnes det noen arter som vokser også med begrenset belysning, f. eks. Ceratopteris, Riccia og Lemna. Ceratophyllum kan også regnes med her. Har du sterkere belysning kan du også prøve andre slags flyteplanter som Azolla, Pistia, Salvinia, Limnobium osv. Enkelte av disse er dessverre ømfintlige for vanndråper på bladene og konstant høy luftfuktighet. Under gunstige forhold danner flyteplantene raskt et tett teppe i overflaten med et nettverk av røtter. I tillegg til å være dekorativt er disse røttene et fint skjulested for yngel. Flyteplanter har god tilgang på CO2 i lufta og kan være effektive til å fjerne næringsstoffer fra vannet. Ofte ser en at veksten kan stagnere i akvarier med lite fisk. Det skyldes ofte at enkelte næringsstoffer i vannet er brukt opp. Det er viktig å tynne ut flyteplantene jevnlig for å holde dem i god vekst. De minste flyteplantene som Lemna har dessverre en tendens til å bli viklet inn i garnmopper. Det kan gjøre det vanskeligere å finne eggene og de kan gi mer bakterier i moppen.

Hvis du har et bunnlag i akvariet, er utvalget av arter du kan bruke stort, men valget vil bli bestemt av lysforholdene. Cryptocoryner anbefales og de fleste av dem vokser godt også under beskjedne lysforhold. Det er også en del planter som ikke trenger å plantes i et substrat, men kan flyte mer eller mindre fritt omkring i akvariet eller festes til røtter og steiner. Microsorum, Vesicularia, Ceratopteris, Bolbitis og Anubias kan dyrkes på denne måten og passer alle godt i killikar. Av javabregnen finnes det forskjellige sorter eller kultivarer. Microsorum ’Windeløv’ og ’Narrow’ er småvokste og vokser godt under vann. Småvokste Anubias som A. barteri barteri og A barteri nana egner seg også for mindre kar. De tolererer lave lysnivåer, men de vokser mye raskere med god tilgang på lys og næring.

En metode som ikke er så mye brukt er å dyrke plantene i krukker som du plasserer i akvariet. Det blir da enkelt å tilpasse bunnlaget i krukka til de forskjellige artene sine behov. Dette er en effektiv måte å dyrke planter i killikar, samtidig som du kan dyrke et større utvalg planter. Her kan du selv velge om du vil ha et bunnlag i akvariet eller ikke. Planter i potter lar seg godt kombinere med et lag torv rundt pottene. Også her er det viktig å velge småvokste planter med beskjedne lyskrav. En del Cryptocoryner som C. wendtii, C. beckettii, C.parva med flere passer bra, Anubias passer også bra i potter bare rotstokken er over bunnlaget og bunnlaget ikke for tett. Mer lyskrevende planter som Echinodorus og Aponogeton blir ofte for store og ser ikke så fine ut hvis de får for lite lys. I pottene kan en bruke en blanding av sand eller grus og torv og hvis en ønsker kraftigere vekst kan en legge ned noe gjødsel i potta som gjødselpiller eller mineraljord. Det er viktig ikke å ta i for mye, noe av næringsstoffene vil lekke ut til akvarievannet og da kan en få problemer med algene. Du kan bruke både plastpotter og potter av leire. Hva du velger blir en smakssak, men for å være sikker på å ikke få inn uheldige kjemikalier i akvariet kan du bruke potter av leire.

Det er altså ingenting i veien for å ha planter i killikaret. Med litt omtanke kan det også bli ganske dekorativt.

For bilder av plantene som er nevnt her og mer informasjon om dyrkingsforhold, så kan følgende linker anbefales:
Aquartica   (http://www.aquartica.dk)
Tropica      (http://www.tropica.com).


För ytterligare upplysningar om artikeln, kontakta Hans M Hanslin